JULEN 2011
Ungene gleder seg vilt, klarer nesten ikke vente! Jeg pynter, og gjør alt det jeg bruker å gjøre. Men jeg prøver jo å glede meg jeg også, og innimellom så klarer jeg å glede meg! Men tankene mine flyr et annet sted. De er hos mormor som kjemper for livet sitt mens kreften herjer i henne.
Det er fryktelig vondt når noen vet at livet snart er over. Jeg jukser meg sjøl og ho om at det kommer til å gå bra. Jeg må bare holde fast ved håpet for å "redde" meg fra realiteten.
Ved sykesengen hennes passerer livet hennes i revy foran meg, jeg ser for meg mine tidligste barndomsminner når jeg mer enn frivillig overnattet hos henne, jeg fikk gjøre akkurat det jeg ville, og i hver en stund på skola skrev jeg brev og tegnet «mormor, jeg er så glad i deg»
Når vi kom på besøk, sprang jeg inni fjøset til ho og kastet meg i armene hennes. Ho var alltid så glad for å se meg, og jeg hadde hennes fulle fokus. Jeg var en mormor-unge uten tvil.
Disse minnene kommer så sterkt til meg nå, mye sterkere enn jeg hadde forventet. Ingen kunne få noen til å le som henne, galskapen hennes, latteren, humoren.
Jeg likte godt å være midtpunktet :)
Hadde alle i min hule hånd :)
Her med mamma, mormor og tante Inger!
Det var tider det ;-)
På hytta fant vi fred og ro, der har jeg alltid trivdes veldig godt! Her med tante Inger og mormor :)
Her er vi på hytta med søstra miVibeke (som lager grimase...) og søskenbarnet mitt Stine :)
Påska 1999... vi la ut på tur - og vi trengte da ikke å smør ski!! Det måtte vi gjør omatt på :-D Henning smører!
Her i kjent stil... veeeeldig mas om å massere føt`n... og jeg ikke helt fornøyd! Men vant til å måtte gjør det! :-D
Jeg gir deg aldri opp uansett hvor dårlig det ser ut, mormor…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar