Mars-sol!

Endelig begynner jeg å like temperaturen ute igjen, Mars-sola har begynt å varme litt!

Det ble en fin tur med Dimma i dag!

Nytt år og nye muligheter!

Det er alltid godt å starte på et nytt år :-) 6.Juledag så fikk vi shetlandsponnyen Mindor på prøve, han passet oss veldig godt så vi endte med å kjøpe han! Størrelsen hans er helt ypperlig til unger, og han finnes ikke skvetten og er veldig snill. Han blir også en god venn til Dimma, og krever ikke så mye av henne slik unghesten gjør.

Vi har fortsatt islandshesten Gladur (16 mnd) på fòr og sammen er dem en fin gjeng! Ettersom mye jobb gjenstår med Gladur, så har vi valgt å ikke kjøpe han. Det er ikke alltid like barnevennlig med unghest, fordi de gjerne vil leke og kan være uforutsigbare i sin væremåte. Men han er en nydelig og snill unghest, som kommer til å bli en super ridehest med tiden!

Dimma, islandshoppa mi har det bare bra! Ho er så rolig og snill, og vi angrer ikke et sekund på at vi skaffet oss henne. Nå gleder jeg meg til det blir vår, for da skal jeg ta hestene hjem! Nå går de på nabogården til pappa, fordi det var ikke klart til å ha hester hjemme hos meg pga riving av låve. Nedtelling til våren!

Bildene er tatt i -29, så derfor er hestene ganske rimete...

 

 

Det går mot jul...

Vi er snart midt i Desember allerede, tida flyr så altfor fort! Søndag så fikk vi en ny hest som heter Gladùr fra Bjørkeng. Han er en islandshest på 16 mnd.. Når Rosie ikke var frisk og dro tilbake til eier måtte vi finne en annen. Det er lite morsomt når en lånt hest blir sjuk, så denne gangen ønsker jeg å kjøpe. Derfor skal vi nå ha Gladur på prøve!

Gode gamle Dimma har det bra, de har nettopp fått stelt høvene sine av spesialist begge to! Dimma er sjefen, og det tror jeg Gladùr har begynt å innse... selv om han har litt korttidsminne :-D

Vi ønsker alle lesere en fin adventstid!

Hilsen Annette

Noen hestebilder Oktober og November 2012

Jentene på ridetur!

 

Dimma kurerer vannkopper ;-)

Love is in the air!

Jeg og Dimma!



 

 

Andrine 6 år :-)

 

Nå er skolejenta endelig fyllt 6 år!

Dagen ble feiret med barneselskap først og voksenselskap etterpå!

Det ble veldig mange fine gaver, og en fornøyd jubilant!

 

Islandshesten

Fakta fra Wikipedia:

• Farger: Alle farger er tillatt. De fleste farger finnes, med unntak av appaloosamønster.
• Mankehøyde: 120–150 cm. Kan bli høyere.
• Opprinnelsesland: Island.
• Gemytt: Stort sett rolige og følsomme. Lett å håndtere.
• Passer til: De fleste.
• Islandshesten kan oppnå en høy alder, og det er ikke uvanlig at de blir ridd fram til 30-årsalderen.
• De kan stå ute hele døgnet og hele året, og tilhører de mer hardføre hesterasene.
• Islandshesten er lettforet, og man skal være forsiktig med å fore med kraftig høy/gress da de har lettere for å bli forfangne enn mer varmblodige raser.
• Islandshesten regnes ikke som en ponni, men en hest grunnet bygning og proporsjoner.
• Islandshesten er en av de eldste hesteraser i verden.

Hesterasen har et stort antall fargevariasjoner. Registrene navngir over hundre fargevarianter.^[1] Islandshesten finnes blant annet i brunt, rødbrunt, kastanjefarget, sandfarget, blakk, gråskimlet, grått, sort, tofarget (Pinto) i hvitt/svart eller hvitt/brunt. Hvite islandshester forekommer sjelden; men de lyseste grå og de lyseste blakke kan ofte synes hvite.

Historie

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.
Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Nordlandshest/lyngshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden.
Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.
Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island

Gangartene

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri.
I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 100 og 250 meter

Historien om ...

Dimma

August 2012 kom jeg over en veldig fin hest på finn.no... Det var Dimma på 23 år. Sjøl om jeg ikke var på utkikk etter en så "gammel" hest, tok jeg kontakt bare for å høre litt om henne. Dimma kommer fra "Stall Stugudal" og ble solgt til ei dame i 2001 som falt pladask for henne. De 5 siste årene har ho vært på fòr rundt om i Sør Trøndelag, pga at eieren har vært utenlands. Alle kunne fortelle at ho var brukt til familieridning, og var snill og god. Absolutt alt av informasjon om henne var som skapt for oss...

måtte gå noen runder med meg sjøl hva jeg skulle gjøre.

Hadde ikke funnet noen som passet så godt som henne.

 

Jeg bestemte meg tilslutt om at jeg kunne ta imot henne hvis de bestemte seg for å gi henne bort... og hun måtte flyttes innen en uke - så de fikk veldig hastverk med å finne en løsning. Men jeg ble den heldige, jeg fikk henne mot at jeg dekket transporten. Fikk knappe 3 dager på meg til å gjøre klart gjerde og stall til henne, også kom dagen... Onsdag den 22. August kom hesten min DIMMA med travtransport fra Hegra...

En må ta noen sjanser i livet, og akkurat no hadde jeg en veldig god følelse.

 

Det banket og vrinsket inne i lastebilen... Og jeg lurte på om det var ho som var urolig eller de andre som sto inni der... Det var heldigvis travhestene som sto for alt bråket... Da ho kom gående ut fra lastebilen var ho roligheten sjøl. Forsiktig og ikke ei unote. Jeg fikk leietauet og lastebilen dro... Der sto jeg da, med ungan mine og en hest jeg ikke kjente! Som var MIN!!! Vi gikk bortover veien til stallen, Dimma fulgte rolig etter! Jeg var så letta... detta så veldig bra ut! Ho snuste på ungene, og likte at de strøk på ho. Det lyste godhet fra øynene hennes.

 

Vel framme til beite slapp vi ho løs, ho gikk seg opp en sti og gjorde seg kjent. Litt vandrende og muligens var ho litt usikker også. Men så snill og rolig, at det var ingen problem å ha henne rundt oss. Manen var tjafsete og ujevn, jeg måtte såklart gå løs på den med saksa første dagen ;-) og veldig møkkete på ryggen, så det fikk vi også ordnet i en fei! Den stygge gamle brune grima, ble byttet ut med en mørkerosa ny grime.

Her var det masse godt å eta! Henriette ble glad i Dimma fra første stund, det var perfect match! Fikk en veldig god følelse fra første gang jeg så bilde av henne og hørte om hvordan ho var, og heldigvis stemte alt jeg har følt.

 

Vi måtte prøveri første dagen :-) Ingen problem, Dimma var verdens beste barnehest! Ho storkoste seg på tur med ungene! Og brydde seg ingenting om høye lyder, eller bråk!

 

 

Og jeg var så letta, tenk at jeg fant drømmehesten vår! Tenk å vær så heldig å få oppleve å være eier av verdens fineste islandshest som har alle de kvaliteter jeg har ønska meg.

Ho koser seg i solskinnet...

 

 

Ho er varsom og forsiktig når det kommer en barnehånd...

 

 

Ho lar gjerne de små få ri...

 

 

Bare hvil deg du Henriette, jeg står her til du er uthvilt ;-)

 

 

Så glad i kos!

 

 

På tur på sykkelveien, Tronfjell i bakgrunnen.

 

Her sammen med Rosie som vi har fått låne av Vingelen Hestesenter :-)

 

 

 

Vi er så heldige som har fått bli kjent med en hest som har så mye godhet. Ho har et stooort hjerte og så mye å gi oss!

Håper på å ha henne i mange gode år!

Ho vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

 

Hilsen Annette