Annettes verden: Historien om ...

Dimma

August 2012 kom jeg over en veldig fin hest på finn.no... Det var Dimma på 23 år. Sjøl om jeg ikke var på utkikk etter en så "gammel" hest, tok jeg kontakt bare for å høre litt om henne. Dimma kommer fra "Stall Stugudal" og ble solgt til ei dame i 2001 som falt pladask for henne. De 5 siste årene har ho vært på fòr rundt om i Sør Trøndelag, pga at eieren har vært utenlands. Alle kunne fortelle at ho var brukt til familieridning, og var snill og god. Absolutt alt av informasjon om henne var som skapt for oss...

måtte gå noen runder med meg sjøl hva jeg skulle gjøre.

Hadde ikke funnet noen som passet så godt som henne.

Jeg bestemte meg tilslutt om at jeg kunne ta imot henne hvis de bestemte seg for å gi henne bort... og hun måtte flyttes innen en uke - så de fikk veldig hastverk med å finne en løsning. Men jeg ble den heldige, jeg fikk henne mot at jeg dekket transporten. Fikk knappe 3 dager på meg til å gjøre klart gjerde og stall til henne, også kom dagen... Onsdag den 22. August kom hesten min DIMMA med travtransport fra Hegra...

En må ta noen sjanser i livet, og akkurat no hadde jeg en veldig god følelse.

Det banket og vrinsket inne i lastebilen... Og jeg lurte på om det var ho som var urolig eller de andre som sto inni der... Det var heldigvis travhestene som sto for alt bråket... Da ho kom gående ut fra lastebilen var ho roligheten sjøl. Forsiktig og ikke ei unote. Jeg fikk leietauet og lastebilen dro... Der sto jeg da, med ungan mine og en hest jeg ikke kjente! Som var MIN!!! Vi gikk bortover veien til stallen, Dimma fulgte rolig etter! Jeg var så letta... detta så veldig bra ut! Ho snuste på ungene, og likte at de strøk på ho. Det lyste godhet fra øynene hennes.

Vel framme til beite slapp vi ho løs, ho gikk seg opp en sti og gjorde seg kjent. Litt vandrende og muligens var ho litt usikker også. Men så snill og rolig, at det var ingen problem å ha henne rundt oss. Manen var tjafsete og ujevn, jeg måtte såklart gå løs på den med saksa første dagen ;-) og veldig møkkete på ryggen, så det fikk vi også ordnet i en fei! Den stygge gamle brune grima, ble byttet ut med en mørkerosa ny grime.

Her var det masse godt å eta! Henriette ble glad i Dimma fra første stund, det var perfect match! Fikk en veldig god følelse fra første gang jeg så bilde av henne og hørte om hvordan ho var, og heldigvis stemte alt jeg har følt.

Vi måtte prøveri første dagen :-) Ingen problem, Dimma var verdens beste barnehest! Ho storkoste seg på tur med ungene! Og brydde seg ingenting om høye lyder, eller bråk!

Og jeg var så letta, tenk at jeg fant drømmehesten vår! Tenk å vær så heldig å få oppleve å være eier av verdens fineste islandshest som har alle de kvaliteter jeg har ønska meg.