Islandshesten

Fakta fra Wikipedia:

• Farger: Alle farger er tillatt. De fleste farger finnes, med unntak av appaloosamønster.
• Mankehøyde: 120–150 cm. Kan bli høyere.
• Opprinnelsesland: Island.
• Gemytt: Stort sett rolige og følsomme. Lett å håndtere.
• Passer til: De fleste.
• Islandshesten kan oppnå en høy alder, og det er ikke uvanlig at de blir ridd fram til 30-årsalderen.
• De kan stå ute hele døgnet og hele året, og tilhører de mer hardføre hesterasene.
• Islandshesten er lettforet, og man skal være forsiktig med å fore med kraftig høy/gress da de har lettere for å bli forfangne enn mer varmblodige raser.
• Islandshesten regnes ikke som en ponni, men en hest grunnet bygning og proporsjoner.
• Islandshesten er en av de eldste hesteraser i verden.

Hesterasen har et stort antall fargevariasjoner. Registrene navngir over hundre fargevarianter.^[1] Islandshesten finnes blant annet i brunt, rødbrunt, kastanjefarget, sandfarget, blakk, gråskimlet, grått, sort, tofarget (Pinto) i hvitt/svart eller hvitt/brunt. Hvite islandshester forekommer sjelden; men de lyseste grå og de lyseste blakke kan ofte synes hvite.

Historie

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.
Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Nordlandshest/lyngshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden.
Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.
Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island

Gangartene

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri.
I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 100 og 250 meter