Det går mot jul...

Vi er snart midt i Desember allerede, tida flyr så altfor fort! Søndag så fikk vi en ny hest som heter Gladùr fra Bjørkeng. Han er en islandshest på 16 mnd.. Når Rosie ikke var frisk og dro tilbake til eier måtte vi finne en annen. Det er lite morsomt når en lånt hest blir sjuk, så denne gangen ønsker jeg å kjøpe. Derfor skal vi nå ha Gladur på prøve!

Gode gamle Dimma har det bra, de har nettopp fått stelt høvene sine av spesialist begge to! Dimma er sjefen, og det tror jeg Gladùr har begynt å innse... selv om han har litt korttidsminne :-D

Vi ønsker alle lesere en fin adventstid!

Hilsen Annette

Noen hestebilder Oktober og November 2012

Jentene på ridetur!

 

Dimma kurerer vannkopper ;-)

Love is in the air!

Jeg og Dimma!



 

 

Andrine 6 år :-)

 

Nå er skolejenta endelig fyllt 6 år!

Dagen ble feiret med barneselskap først og voksenselskap etterpå!

Det ble veldig mange fine gaver, og en fornøyd jubilant!

 

Islandshesten

Fakta fra Wikipedia:

• Farger: Alle farger er tillatt. De fleste farger finnes, med unntak av appaloosamønster.
• Mankehøyde: 120–150 cm. Kan bli høyere.
• Opprinnelsesland: Island.
• Gemytt: Stort sett rolige og følsomme. Lett å håndtere.
• Passer til: De fleste.
• Islandshesten kan oppnå en høy alder, og det er ikke uvanlig at de blir ridd fram til 30-årsalderen.
• De kan stå ute hele døgnet og hele året, og tilhører de mer hardføre hesterasene.
• Islandshesten er lettforet, og man skal være forsiktig med å fore med kraftig høy/gress da de har lettere for å bli forfangne enn mer varmblodige raser.
• Islandshesten regnes ikke som en ponni, men en hest grunnet bygning og proporsjoner.
• Islandshesten er en av de eldste hesteraser i verden.

Hesterasen har et stort antall fargevariasjoner. Registrene navngir over hundre fargevarianter.^[1] Islandshesten finnes blant annet i brunt, rødbrunt, kastanjefarget, sandfarget, blakk, gråskimlet, grått, sort, tofarget (Pinto) i hvitt/svart eller hvitt/brunt. Hvite islandshester forekommer sjelden; men de lyseste grå og de lyseste blakke kan ofte synes hvite.

Historie

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.
Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Nordlandshest/lyngshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden.
Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.
Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island

Gangartene

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri.
I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 100 og 250 meter

Historien om ...

Dimma

August 2012 kom jeg over en veldig fin hest på finn.no... Det var Dimma på 23 år. Sjøl om jeg ikke var på utkikk etter en så "gammel" hest, tok jeg kontakt bare for å høre litt om henne. Dimma kommer fra "Stall Stugudal" og ble solgt til ei dame i 2001 som falt pladask for henne. De 5 siste årene har ho vært på fòr rundt om i Sør Trøndelag, pga at eieren har vært utenlands. Alle kunne fortelle at ho var brukt til familieridning, og var snill og god. Absolutt alt av informasjon om henne var som skapt for oss...

måtte gå noen runder med meg sjøl hva jeg skulle gjøre.

Hadde ikke funnet noen som passet så godt som henne.

 

Jeg bestemte meg tilslutt om at jeg kunne ta imot henne hvis de bestemte seg for å gi henne bort... og hun måtte flyttes innen en uke - så de fikk veldig hastverk med å finne en løsning. Men jeg ble den heldige, jeg fikk henne mot at jeg dekket transporten. Fikk knappe 3 dager på meg til å gjøre klart gjerde og stall til henne, også kom dagen... Onsdag den 22. August kom hesten min DIMMA med travtransport fra Hegra...

En må ta noen sjanser i livet, og akkurat no hadde jeg en veldig god følelse.

 

Det banket og vrinsket inne i lastebilen... Og jeg lurte på om det var ho som var urolig eller de andre som sto inni der... Det var heldigvis travhestene som sto for alt bråket... Da ho kom gående ut fra lastebilen var ho roligheten sjøl. Forsiktig og ikke ei unote. Jeg fikk leietauet og lastebilen dro... Der sto jeg da, med ungan mine og en hest jeg ikke kjente! Som var MIN!!! Vi gikk bortover veien til stallen, Dimma fulgte rolig etter! Jeg var så letta... detta så veldig bra ut! Ho snuste på ungene, og likte at de strøk på ho. Det lyste godhet fra øynene hennes.

 

Vel framme til beite slapp vi ho løs, ho gikk seg opp en sti og gjorde seg kjent. Litt vandrende og muligens var ho litt usikker også. Men så snill og rolig, at det var ingen problem å ha henne rundt oss. Manen var tjafsete og ujevn, jeg måtte såklart gå løs på den med saksa første dagen ;-) og veldig møkkete på ryggen, så det fikk vi også ordnet i en fei! Den stygge gamle brune grima, ble byttet ut med en mørkerosa ny grime.

Her var det masse godt å eta! Henriette ble glad i Dimma fra første stund, det var perfect match! Fikk en veldig god følelse fra første gang jeg så bilde av henne og hørte om hvordan ho var, og heldigvis stemte alt jeg har følt.

 

Vi måtte prøveri første dagen :-) Ingen problem, Dimma var verdens beste barnehest! Ho storkoste seg på tur med ungene! Og brydde seg ingenting om høye lyder, eller bråk!

 

 

Og jeg var så letta, tenk at jeg fant drømmehesten vår! Tenk å vær så heldig å få oppleve å være eier av verdens fineste islandshest som har alle de kvaliteter jeg har ønska meg.

Ho koser seg i solskinnet...

 

 

Ho er varsom og forsiktig når det kommer en barnehånd...

 

 

Ho lar gjerne de små få ri...

 

 

Bare hvil deg du Henriette, jeg står her til du er uthvilt ;-)

 

 

Så glad i kos!

 

 

På tur på sykkelveien, Tronfjell i bakgrunnen.

 

Her sammen med Rosie som vi har fått låne av Vingelen Hestesenter :-)

 

 

 

Vi er så heldige som har fått bli kjent med en hest som har så mye godhet. Ho har et stooort hjerte og så mye å gi oss!

Håper på å ha henne i mange gode år!

Ho vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt.

 

Hilsen Annette

I dag fikk entreen en nødvendig oppgradering!

Den innerste gangen vår er igrunn den som har fått minst oppmerksomhet etter at vi flytta hit. I dag fikk jeg ånden over meg! Tok fram vaskebøtta og tok en tur ut for å kjøpe noen nye ting for å pynte opp!

Før og etterbilde:

Sydde forheng til en hyllekommode

som ikke har dører.

Falt for dette bildet på Bohus, som består av malte

treplanker med ramme rundt:

Kurven og blomsterpotta er også fra Bohus!

Lysestakene var mormor sine, og de håndmalte steinene med dyr på fikk vi i bryllupsgave.

Krysser fingran for at vi kjem oss på tur...

Typisk at det ska streikes no når vi for en gangs skyld ska på sydentur... Hmmm....

Vi krysser fingran for at kansellering uteblir... og står opp midt på svarte natta for å rekke det helsikes flyet :-D

Siste verset for låven vår...

Siden vi flyttet hit for 2 år siden, har vi mange ganger tenkt hva vi skal gjøre med låven. Skal vi pusse den opp eller skal vi ta den ned og sette opp noe mere praktisk bygg for oss. No skal det sies at den er ganske falleferdig på baksiden, så en goood del tusenlapper hadde gått med til oppussing ...

Ikke hadde vi igrunn lyst til å plukke den ned sjøl heller, for en dr....jobb :-0

Gleden var stor da en fyr var interessert i å gjøre jobben mot at han fikk materialene. Vi har jo ikke bruk for dem lell - så det er jo genialt!! Jaja, da ble det et prosjekt i år også... det jeg liker best ved det er at vi slipper å gjøre det sjøl :-D

Kunne jo sikkert blitt fint hvis man var millionær og hadde 7 dager i uka til disposisjon... Men no er det ikke sånn! Så likså greit å bli kvitt den og sette opp noe helt nytt og fint :-) Kanskje det ankommer et nytt familiemedlem (på FIRE ben) etterhvert også ;-)

Jeg må ha verdens søteste såpebobler :-D

Kan ikke skjønne anna....

At det går ann å være så søt og bruke så mye krefter på å blåse såpebobler :-D livet som innsats!

Bursdag - igjen :-)

Da har Størstejenta fylt 8 år, og det ble feiret fra morgen til kveld!

Godt å tenke på at det er 4 mnd til neste barnebursdag gitt! Koselig med feiring - og mye styr  :-)


Klem fra Annette

Vel overstått 17 mai feiring!

En travel dag, med full fart fra morgen til kveld :-)

Regn regn regn...

Dagen ble avsluttet med parade!

Her står jentene og klapper inn

Janitsjaren med Mofaffen :-)

Klem fra Annette

Lille store gutten min!

Helt utrolig at lille Emilgutten min har fyllt 3 år denne uka! Det ble såklart en god og solid todagers feiring!

Sjarmøren min ;-)

Da er det en 3 ukers pustepause til neste barnebursdag braker løs...

En 8 årsdag med et litt høyere støynivå...

-Klem fra Annette

Nytt jenterom!

Nå er det på tide med noen bilder av hva som har skjedd her siste tida!

Henriette har fått nytt rom - og valgt ut fargene sjøl!

Før:

Etter:

Jammen bra vi har lik fargesmak :-D

-Klem fra Annette

Påskehilsen fra meg!

Hei alle lesere :)

Litt for lenge sida sist no! Men det har vært en travel innspurt, som resulterte i fagbrev heldigvis! Endelig er det ute av verden og jeg kan kalle meg Helsefagarbeider!! Så no har jeg skaffa meg litt ny pynt til arbeidsuniformen ;)                               

                                                       Navnskilt

Nøkkelsnor med klokke og gravert saks

Ellers er kjøkkenet klart til påske!

GOD PÅSKE TIL ALLE!

"Når siste gloa slokna ut..."

God kveld alle lesere J

I kveld vil jeg dele noen bilder fra min første hyttetur på hytta – uten mormor. Dette var «vår» hytte… har mange minner herfra sammen med henne. Jeg var spent tilskuer når hytta ble satt opp, da var jeg ca 6 år. Så 25 år av mitt liv har jeg hatt mange fine dager her!

Her er et morsomt bilde fra en av de mange gangene jeg måtte være "fotpleier"... Dette syntes ho var veldig morsomt J

Nå kom vi opp til hytta for å måke snø. Hytta så like nett og koslig ut som vanlig. Samtidig som alt var forandra. Mormor var ikke fysisk med oss lenger. Men som jeg håpa og ønska ho var tilstede i ånden.

Så nedsnødd...

Like nydelig som alltid...

Et nytt kapittel i hytteboka måtte startes... Noen linjer med hennes egen skrift, som ho skrev før ho gikk bort. Det bildet av ho på verandaen,

synes jeg var så fint! 

Det var på sin plass å lage en "minnevegg" denne første kvelden.

Kvikne kirke øverst, så et kjempefint bilde på moltemyran med lys under.

-----^---@