Minner

Rett som det er ser jeg på bilder fra da ungan var mindre, blir hver gang litt forundra over hvor fort dem forandre seg, synes ikke det er lenge sida dem ble født. De sterkeste minnan er jo når de kom til verden, når Henriette på 2 år og 4 mnd kom stabbende inn på fødestua for å hilse på lilleøster: "er detta bebin ??" og når begge jentan kom for å hilse på lillebror, noe jeg husker som ganske intense- varme- hektiske stunder, når begge ville holde han og han ble dratt hit og dit og jeg tenkte et litt beskjedent: "hjeeeelp....."  :D det ble en time om gangen med besøk av søstrene på fødestua, da var vi alle helt ferdige.... men gode minner, varme minner, jeg skal ta med meg hele livet. Jeg hadde fått 3 velskapte unger, to jenter og en gutt! Etter å ha levd i en rosa verden i flere år, skulle vi nå få innslag av blått!! Jeg stirra på det blå teppet hans hele den første natta, og blå ballonger som tanta hans kom med...

Allerede har det gått over 2 år siden dette bildet ble tatt, og de har forandra seg sååå mye!!