Schoolbag in hand, she leaves home in the early morning
waving goodbye with an absent-minded smile
I watch her go with a surge of that well known sadnessand and I have to sit down for a while
the feeling that I'm losing her forever
and without really entering her world
I'm glad whenever I can share her laughter
that funny little girl
Slipping through my fingers all the time
I try to capture every minute
the feeling in it slipping through my fingers all the time
do I really see what's in her mind
each time I think I'm close to knowing
she keeps on growing
slipping through my fingers all the time
Her om dagen begynte jeg å tenke på at dette er det siste skoleåret Henriette har en fridag i uka, jeg som igrunn har syntes dette har vært ukas "tøffeste" dag når jeg har alle tre hjemme. Neste høst har ho skole 5 dager i uka, og jeg har bare de to minste hjemme en dag i uka. Det blir vemodig uansett hvor tøft det har vært.
Plutselig synes jeg de blir store så altfor fort!
Og da er det vel vanlig å tenke om man nøt tiden nok,
om man gjorde nok,
når man var som mest sliten...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar